Kompiser: Andreas Aaslie (i forgrunnen) og Jørgen Haave har kjent hverandre hele livet. i 2009 - 2010 var de elever ved A-klassen, Risøy folkehøyskole

Kompiser med

livsglede og livsvilje

Andreas Vikesland Aaslie (20) og Jørgen Haave (21) fra Moss går sammen på Risøy folkehøyskole, og har hver sin sterke historie om en nesten usannsynlig stor vilje til å overleve, og en stor, stor porsjon livsglede.

AV PETER SVALHEIM

- Det har hendt at jeg har tenkt: ”Nå gir jeg meg.” Men så har jeg tenkt videre: ”Nei, det kan jeg ikke. For da hadde jeg ikke sittet her,” sier Jørgen Haave i et øyeblikks ettertenksomhet.   

Før han nok en gang kaster seg ut i mylderet av elever på Risøya folkehøyskole.  

Ut i sjøen iført våtdrakt? Ja selvfølgelig. Men aller best er det om det durer i en motor, og Jørgen personlig står bak roret og duver av gårde på bølgene.

Det viktigste er at det skjer noe!

Som regel er kameraten Andreas Vikesland Aaslie, også han fra Moss, like i nærheten. Selv om han i utgangspunktet har mer sans for fredelige sysler.

- Ludo-mesteren, det er meg, smiler Andreas fornøyd. 

Nå er det vinter og streng kulde på denne 500 mål store skoleøya. Men fortsatt kan det gå en kule varmt. Hvem er det som brøler ”The final countdown” inn i mikrofonen foran en fullstappet festsal på elevenes idolkveld, mens elevflokken brøler med? Jo, det er Jørgen. Og hvem vekker latter og morskap som tryllekunstner fra den samme scenen, med sine velkjente ablegøyer og store smil? Jo, det er Andreas.

”A-klassen”

At de to kompisene havnet på samme folkehøyskole samtidig, skyldes nok Jørgen. Han begynte på Risøya allerede i fjor, og bestemte seg for å søke ett år til. Det han fortalte hjemme i feriene, inspirerte Andreas til å søke han også. Så nå er det ”24 / 7” som gjelder.

Risøy folkehøyskole har linjer for dykking, seiling, sjøsport, redning, reiseliv og kreative fag som musikk, kunst og interiørdesign. Linjen som Andreas og Jørgen går på heter ”Aktiv bo og fritid”, populært kalt ”A-klassen”. ”Et fullverdig folkehøyskoletilbud for deg med spesielle behov,” forteller skolebrosjyren. Lærere og miljøarbeidere følger opp i hverdagens små og store gjøremål. Og hele tiden kommer en strøm av aktiviteter og utfordringer.

– Jeg føler meg som en veteranbil, utbryter Jørgen, godt inne i sitt andre år ved skolen. – Her skjer det så mye at jeg ikke klarer å huske alt sammen!

”En veldig vilje til å leve”

Jørgen Haave og Andreas Aaslie har praktisk talt kjent hverandre hele livet. Første gang de møttes, var faktisk på sykehuset som helt, helt små.

- Da Andreas ble født, var jeg der allerede, forteller Jørgen, som er tre måneder eldre enn kameraten. Og så gir han oss del i sin egen, helt usedvanlige historie.

For det var ingen som hadde trodd at Jørgen skulle overleve, han som kom så alt for tidlig til verden!

- Jeg veide mindre enn et kneippbrød. Hele meg kunne få plass inne i ei hand. Da kan du tenke deg, skildrer han.

- Jeg hadde ikke engang åpnet øynene. Kunne ikke puste. Ingenting!

Hele det første leveåret var Jørgen kuvøsepasient og fikk oksygen i en slange. Fortsatt trodde ingen at han skulle klare seg. Men så river Jørgen Haave resolutt oksygenslangen ut av nesa og begynner å puste på egen hånd. Da er han ett år gammel.

”En veldig vilje til å leve” konstaterer legene forbløffet.

På samme måten regnet ingen med at Jørgen noen sinne ville lære å gå. Men så reiser han seg plutselig og tar sine første skritt, mens familien holder pusten av forbløffelse.

Heller ikke trodde noen at han skulle lære å snakke. Så trosser han nok en gang alle spådommer og vokser seg så blid og pratsom at han blir rene kjendisen i lokalsamfunnet.

Gode kompiser

Det var skolegangen som gjorde Andreas og Jørgen til kompiser. Begge var elever på Jeløya spesialskole. På hvert sitt årstrinn, men i samme gruppe.

- Vi var sammen hele tida fra morgen til ettermiddag. Andreas var til og med i konfirmasjonen min, forteller Jørgen.

Andreas smiler ved minnet. - Men Jørgen var ikke i konfirmasjonen min. For da reiste vi hele familien til badeland, presiserer han.

Så fulgte Malakoff videregående skole. Gutta er fulle av historier om lærerne, om pussigheter og hendelser. Det kommer fram mellom linjene at her har vi et radarpar som visste å gjøre seg bemerket.

- Jeg syns de var litt strenge mot oss på Malakoff, sier Andreas noe betenkt.

Jørgen: - Men det måtte de jo være, Andreas. De visste jo hvor gærne vi var!

Allerede da var Jørgens store lidenskap for biler i full blomst: - Vi lagde et bilfirma hvor jeg var daglig leder og Andreas var nattlig leder, forteller Jørgen, og ler rått.

Og hvilket bilmerke er verdens beste? Jørgen er ikke i tvil:

- Om jeg hadde en haug med penger, så ville jeg kjøpt en Bentley. 3,1 mill, ferdig registrert med norske skilter, sier han kyndig.  

Gjøre det en klarer

Selvsagt har det tette samværet på skoleøya sine sider. Jørgen: ”Jeg vil gjerne se deg mest mulig, Andreas, men 24 timer i døgnet er veldig mye …” På den andre siden er det jo nettopp det et folkehøyskoleår går ut på: Å være fullstendig ungdom sammen med en hel haug jevnaldrende, i et intenst samspill som former deg som person for resten av livet.

Jørgen Haave formulerer det på sin egen måte. - Det viktigste her i livet er å gjøre det en greier å gjøre, sier han enkelt.

Mens Andreas Aaslie ser mer praktisk på det. Han kaster et blikk på vinteromgivelsene: – Det viktigste i livet? Det må vel være å måke snø.